Når dagens Musikk-Norge inntar en selvfølgelig plass på det internasjonale ‘kartet’, skyldes det ikke utelukkende orkestre og større ensembler, men enkeltpersoner hvis kapasitet og innsats bidrar til standarden. Som for eksempel flere av våre komponister. Her inntar den nå 75 år gamle Johan Kvandal en selvfølgelig plass.
Det kan på en dag som denne være på sin plass å minnes om dette: Johan Kvandal – hvis sentrale rolle i dagens norske musikkliv er åpenbar for alle – får ikke sine verker fremført bare i Norge, men også i store deler av verden forøvrig. Nylig ble hans fløytekonsert fremført i japansk tv.
Konserten for to klaverer og orkester – som snart får sin norske førstegangsfremførelse – ble uroppført i USA. Tidligere i år og i fjor høst var det nesten Kvandal-feber i Tyskland og Nederland, hvor bl.a. konserten for hardingfele og strykekvartett ble fremført.
Man saktens spørre hva grunnen til denne internasjonale interesse er: Skriver ikke Kvandal musikk som ofte bygger på folklore? På norsk folkemusikalsk grunn? Ofte gjør han det. Han har gang på gang vedkjent seg sitt nære forhold til norsk folkemusikk og det som for lettvinthetens skyld kalles ‘tradisjonalisme’.
Han vokste opp i et miljø som tok vare på det norske, men den komposisjonssikre Kvandal har forlengst internasjonalisert seg, både i sinn og anskuelser, det er altså ikke noe motsetningsforhold mellom det nasjonale og internasjonale.
Studier – bl.a. med Nadia Boulanger i Paris – åpnet øynene for en klangverden som uten videre kan sies å være ‘internasjonal’. Det er spennende, dette: Hvordan det nasjonale i musikken kan angå mennesker langt fra åstedet – og her tenkes ikke kun på Edvard Griegs genialitet. Her tenkes for eksempel på Johan Kvandal.
Bare i år har jeg personlig opplevd hvordan hans opus 31 – de tre ‘Slåttefantasier’ for klaver, bygget på norsk folkemusikk-tematikk – har slått ned som gnistrende lyn, både i Beograd, Budapest og Damaskus.
Jeg har vært vitne til hvordan musikkstudenter i Damaskus med begjær lyttet til Kvandals musikk, har lest hvordan man i Budapest-avisene beskriver hans musikk som nyskapende og original, jeg har sett og hørt hvordan Tel Avivs avanserte musikkpublikum og Stockholms periodevis bornerte publikum med største nysgjerrighet lytter til Johan Kvandals musikk.
Det er altså en av våre fremste musikkambassadører som nå fyller 75 år. I all viraken og hyllesten skal dette også nevnes av en venn og beundrer.
Mange gratulerer ham i disse dager. Han har sannelig gjort en innsats som setter spor etter seg!
av Kjell Bækkelund, Aftenposten, 8. september 1994