Søndag er det Norges dag i Lincoln Centre i New York. Men det er ikke bare Grieg som spilles. Johan Kvandal skal også feires.

– Hadde jeg nå bare sluppet denne flyturen. Jeg gruer meg så forferdelig! Johan Kvandal ser virkelig forpint ut ved tanken på den forestående reisen til USA.

Når han skal til Bergen og ellers i Europa bruker komponisten alltid tog. Men “”Stavangerfjord”” seiler ikke lenger, så får man la det stå til. Han har besøkt USA en gang tidligere. Det gikk luftveien, selv om han var syk av angst.
Den forestående reisen blir tredje flyturen i hans 74-årige liv. Første gang skulle han delta på en nordisk komponistkongress på Island sammen med Klaus Egge og Knut Nystedt.

– Jeg var fra meg av redsel, husker han. Da selskapet kom til hotellet og skulle inn i heisen, nektet Kvandal å være med. Grensen setter han ved heisdøren. Så da komponisten for to år siden skulle besøke noen mennesker i en skyskraper, tok han trappene fatt. Og beina holdt like til 21. etasje.

Duo- begeistring
Det skjedde i New York da hans Duo Concertante ble oppført. Den ble faktisk en suksess, smiler han nesten unnskyldende. De kjente duopianistene Bradshaw og Buono som besørget uroppførelsen ble så begeistret for Kvandals verk at de prompte bestilte et nytt opus av ham, denne gang en konsert for to klaver og orkester. Dette opuset er det som presenteres for første gang på den norske konserten i Alice Tully Hall, Lincoln Center 7. november. Solistene opptrer i samspill med Orchestra of St. Luke’s under ledelse av Per Brevig som også dirigerer Griegs norske danser og Jorsalfar-musikken.

Grosserer i musikk
Johan Kvandal var svært fornøyd med friskt spill ved oppførelsen av hans Sinfonia concertante med Bergen Filharmoniske i Grieghallen torsdag. Komponisten har hatt det travelt med å være til stede ved oppførelser de siste dagene. Og all fløytemusikken hans ble oppført søndag av musikere fra Østlandets Musikkonservatorium i Munchmuseet. Kvandals musikk spilles mer og mer – orkesterverket Antagonia hele fem ganger i Sverige og Norge i løpet av noen måneder. Gitarsonaten er plukket ut som obligatorisk verk ved en verdensgitarkonkurranse. Obokonserten blir oppført seks ganger i desember av et svensk kammerorkester på turne.

– Det skjer noe, det ligger ikke dødt, sier en oppmuntret komponist, lykkelig over at hans verker blir brukt og at det stadig kommer henvendelser om han vil skrive nytt.

Hamsun-opera
Bare et par måneder fram i tiden ligger uroppførelsen av Hamsun-operaen “Mysterier” på Den Norske Opera, Kvandals desidert mest omfangsrike opus til dato, med et partitur på 900 sider. Forestillingen settes i scene av Barthold Halle, som også har lagt teksten til rette for kompositorisk behandling.

– Jeg hadde Hamsun- feber i 18-19-årsalderen og ble sugd inni hans trylleverden. En gang hadde jeg mulighet for å treffe den aldrende dikteren da han var på besøk hjemme hos sønnen Tore. Men jeg turde ikke møte en så berømt mann. Siden, og særlig etter at jeg begynte å tonesette “Mysterier”, har jeg angret på at jeg ikke grep den sjansen til å møte mesteren. Han har gitt meg fint stoff å arbeide med.

Johan Kvandal er begeistret for rollebesetningen. Arild Helleland er Minutten. Anne Bolstad og Ragnhild Heiland Sørensen alternerer i rollen som Dagny Kielland, Jens Olai Justvik og Trond Hallstein Moe alternerer som Nagel. Frøydis Klausberger synger rollen som Marta Gude. Der er også andre mindre roller – fullmektigen, hotellpiken Sara, frøken Amundsen. Koret får mye å gjøre i en fortellende og kommenterende rolle. Og Kjell Ingebretsen skal ha hånd om partituret.
Norsk urpremiere er ikke hverdagskost på Den Norske Opera. Dette blir en begivenhet. Spennende ikke minst for komponisten som har jobbet med dette prosjektet i mange år. Men først skal Johan Kvandal gjennom en annen skjærsild. Per  fly.

– Jeg har gruet meg i flere uker til Amerika-turen. Det er håpløst. Jeg får ta noen sterke nervetabletter. Uten kommer jeg ikke gjennom uhyggen, sier komponisten oppgitt.

(utdrag)

av Reidar Storaas, Bergens Tidende Morgen, 11.03. 1993