"Mysterien"

Handlingen

Akt 1.

En sommerdag følger Johan Nielsen Nagel en plutselig innskytelse og avbryter sin skips-
reise for å gå i land i en liten norsk by. Med sin merkelige oppførsel blir han straks byens samtale-
emne. Han har en påfallende gul drakt, har en fiolinkasse med seg, bærer en ring på fingeren og har
alltid en giftflaske med seg. Man tror han har mange penger.

Etter orkesterforspillet går teppet opp.Lyset konsentrerer seg på et ubevegelig kor:
”En fremmed er kommet til byen”
Samtidig, foran på siden av scenen ser man Johan Nagel som står stille , i dyp konsentrasjon
om sin shaman-ring som han har på fingeren .
Scenen blir etter hvert opplyst til fullt dagslys .Og befolkningen er nå nysjerrig og livlig :
”Besynderlig oppførsel , ganske påfallende…Hvem kan han være? På den ene fingeren
bærer han en ring, en simpel ring av bly eller jern ”
På en spasertur i skogen ved byens prestegård treffer han prestens datter, Dagny Kielland,
den omsvermede småbyskjønnheten.(En student Karlsen har til og med tatt livet av seg for hennes
skyld, sies det,) Nagel blir straks inntatt i henne.
I hotellets cafe blir Nagel vidne til hvordan fullmektigen plager småbytullingen Minutten, river
hull i frakken hans og tvinger ham til å danse og å ”skjære tenner”. Minutten har vanskelig for å danse,
for han har visstnok en skade i foten .Nagel griper inn på Minuttens side. Fullmektigen skriker i fullt
raseri til Nagel: ”Fan ta deg, din laps”! Nagel føler en merkelig samhørighet med Minutten som klager
over sin skjebne:Han må bære kull til folk i byen. De to er begge outsidere i småbysamfunnet. Nagel ,
det intuitive mennesket, merker imidlertid at Minutten spiller en rolle,og skjuler noe av seg selv…
Etterpå forteller Minutten at han er sønn av presten her, men har hatt et uhell som sjømann og derfor
halter,og sier (litt påtatt) at han er et dumt menneske….
Nagel håper å kunne komme bort fra sitt rastløse og omflakkende liv. Man aner at han har reist mye
omkring. I San Fransisco har han røkt opium og flakket omkring med andre løse eksistenser. Han håper
på familie, kjærlighet og ro, og denne lille byen er siste stasjon…
Martha Gude, en ensom, fattig og ikke helt ung pike går igjennom cafeen. Nagel legger merke
til hennes mørke, intense øyne. Men hun har påfallende hvitt hår. Nagel blir klar over at han har sett
henne før, kanskje i det bymiljøet som han vil bort fra.(Hvilket liv har hun ført der?)

Sankthans-natt:
Nagel blir straks midtpunkt i et selskap hos Dr.Stenersen. Han virker meget
belivende, men også provoserende på selskapet. Han forteller om sine merkelige drømmer, at han
”seiler om på himmelens hav” og ”hans sjel ble stor og fulltonende som et orgel.” Dr. Stenersen er
forbauset og kaller dette hallusinasjoner . Dagny er henført. Nagel sier plutselig at han har ingen fiolin
i fiolinkassen, bare skittentøy. En smakløs bemerkning som forvirrer selskapet.  Allikevel skaper han med
sitt vesen en spesiell stemning. Nå høres en uforklarlig, sfærisk musikk fra sjøen.  Alle er fascinert .Dagny
og frk.Andersen ber om at Nagel forteller om flere av sine drømmer, men det vil han ikke. Dr. Stenersen
inviterer selskapet inn i huset. Dagny og Nagel blir stående ute i sommernatten. Dagny roser Nagel for at
han tok Minutten i forsvar overfor fullmektigen tidligere på dagen, i hotellcafeen. Merkelig nok vil han ikke
innrømme at han var snill mot Minutten, men sier med tyngde at han ser alle tings sammenheng så lysende
klart. Dagny sier med varme: ” Hvor merkelig De er ”! De takker hverandre for en deilig kveld.

Akt 2.

Neste dag på markedsplassen.
Folk prater livlig om dagens travelhet og gjøremål. Men mest om gårsdagens lille skandale på hotellet.
Fullmektigen forteller brautende at Nagel var kommet inn på hans offentlige kontor og forlangte at han, fullmektigen,
skulle gi Minutten oppreisning og erstatte frakken som fullmektigen hadde revet i stykker. Alle ler til fullmektigen
som skryter av at han kastet ham på dør. Sladderen går livlig: Nagel hadde først vært hos skredderen og deretter
gått til Martha …Martha må senere fortelle Dagny dette (og er egentlig litt smigret over hans besøk). Men sier at hun
åpnet slett ikke, da han banket på! Han hadde bare gått rett inn til henne og tilbudt henne mange penger for hennes
gamle stol! Hun sier med følelse: ”Han har øyne til noe av hvert ” og at han vil komme tilbake til henne. Dagny blir
opprørt og forhører Martha som er forknytt. Dagny har alltid støttet Martha i hennes vanskelige kamp for litt respekt
i småbymiljøet. Men Dagny vil ikke ha noe innblanding i sine egne affærer… Minutten kommer med kull, og Martha
som nærer en redsel for Minutten, (hvorfor det?) rømmer straks stedet, i følge med Dagny.
Nagel føler seg beleiret av folk og roper: ”Dette er et hull av en by, et reir og et bol”! Han får besøk av Minutten som
forteller ham om den morsomme basaren med underholdning og tablåer som skal finne sted om tre uker. Nagel forteller ham at han gjennomskuer han, at Minutten har en dobbeltnatur og bare oppfører seg som en enfoldig og hjelpsom tulling for et syns skyld. Minutten oppdager Nagels giftflaske. Nagel spør med en truende undertone om Minutten tror at Nagel kan gjennomskue den han snakker med? ”Rykket De ikke litt til nå”? Har De forresten fått frakken jeg bestilte til Dem?”
”Slo De Dem virkelig så hardt i hodet da De var sjømann”? Nagel er tydelig beruset og spotter ham. Så tilbyr han ham
en sigar og et glass brennevin og ber om unnskyldning for sin vrøvling. Minutten går baklengs ut, stadig bukkende.

Dagny og Nagel spaserer i sommernatten i skogen, og opplever en sterk erotisk naturstemning. .En bevegende
uro over begge to. Naturen folder seg ut for dem med duft og magi. Begge er lykkelige. Han erklærer henne sin kjærlighet.
De kommer til stedet der studenten begikk selvmord. Plutselig får han et annet uttrykk i ansiktet, og så spør han om det ikke var her at studenten Karlsen ble funnet død. Dagny opprøres og synes det er pinlig, sier så med irritert mine at, joda, det var til og med med hennes pennekniv at han gjorde det. Nagels intuisjon og indre uro har igjen ført ham til et uklokt utspill. Man spør ikke sin utvalgte om slikt, ved et etterlengtet stevnemøte. Han ber henne være litt overbærende med ham:  Han ”er av kjøtt og blod”, han elsker henne , og det er vel ikke hans skyld at de har truffet hverandre, hvorfor er hun så avvisende? Dagny klager over hvor sørgelig alt er , nå har han ødelagt alt ! Dagny, denne vakre prestedatteren og byens stolthet, misliker dette ubehagelige spørsmål, men ,-..å fordreie hodet på unge menn er ikke ukjent lek for henne.! Hun sier i sinne: ”De må være gal! Jeg er jo forlovet!”

Men så blir de henrevet av naturstemningen igjen….Dagny nevner at hun har hørt at han er så rik, noe som fører til en ny og  uklok tilståelse fra Nagel : Dette har han bare gitt uttrykk for, for å vekke litt oppsikt. (Men egentlig også for å få litt mer anseelse av folk for sitt nye liv som han håper å få i denne byen). ”Nå lyver De, hvorfor gjør De alt til humbug”?spør Dagny. Nagel :”Hele mitt vesen er humbug !” (Han minnes her sitt tragiske liv blant småkriminelle i storbyen.) Nagel gråter.
Dagny tar hans hånd til trøst, han omfavner henne, hun gjør først motstand , men gir så etter og gjengjelder omfavnelsen . Nagel: ”Til mitt livs slutt vil du være min eneste kjærlighet ”! Ekstatisk utbryter han at også han vil gå i døden for henne, på hennes minste vink ! Dette blir for mye for Dagny, hun gråter,men farer så opp i raseri : ”Hvordan kunne De gjøre dette mot meg?
De er en skurk ! Jeg vil ikke se Dem for mine øyne mer ”! Hun forlater ham .
Nagel er dypt nedbrudt. Han står står alene tilbake i skogen.

Akt 3.

Nagel alene på hotellrommet.
Han føler Dagnys makt over seg. Han tar frem giftflasken, den skal gi ham fred for henne til evig tid. Minutten dukker plutselig opp, begeistret og opphisset, i ny frakk. Nagel forlanger at han ikke skal fortelle noen om at Nagel skaffet ham den . Minutten ser giftflasken og synes det er uhyggelig. Nagel plutselig truende til Minutten:” Jeg holder øye med Dem”! Det aner ham at Minutten tenker på å skaffe seg Martha ,sin tidligere bekjente, til kone. Nagel skremmer ham mer ved å nevne studenten som døde den 6.juni og antyder at narren kan ha hatt noe med det å gjøre. Minutten stirrer forferdet på ham.

Overgang til basaren .
Byens befolkning samler seg, man ønsker hverandre velkommen. Der er både fornemme herrer og elegante damer tilstede. Det bestilles Champagne, portvin, øl. Aftenunderholdningen på den lille scenen begynner med en harpespillende dame. Nagel treffer på Martha og inviterer henne til sitt bord. Han komplimenterer henne med ny kjole.
Hun er sjenert, men tør etter hvert opp. Han er beleven byr henne et glass vin. Frk.Andersen bærer glass inn. Så kommer Dagny, blek og i gul kjole, sammen med fullmektigen og adjunkten og de setter seg ved et bord. Martha blir beklemt, fordi Nagel viser henne slik oppmerksomhet. De ler og prater. Minutten virker sjalu. Dagny reiser seg fra sitt bord. Hun  undertrykker sitt indre opprør og spør ironisk om hvorfor Nagel og Martha har det så morsomt. Ved noen trommevirvler trer en trylle-kunstner trer frem på scenen og Martha forlater dem. Nagel tilstår for Dagny at han er bare kommet til basaren for å gjense henne.
Dagny slår stolt fast at hun ikke er sjalu, men beskylder ham for å ha ”sneket seg inn på henne” og ”forstyrret henne så hun ikke forstår seg selv mer”.  Hun er fascinert av ham, men greier ikke gi avkall på sin overlegne status og stilling i forhold til ham. Hun, stjernen i byen, skjeller ham ut, og kaller hans hengivelse for henne for et bedrag. Og hun vil slett ikke være med på å ”gjøre galskaper med ham”. Så blir Dagny kalt ut av doktoren for å innta sin stilling som dronning i de historiske tablåene, høydepunktet i aftenens underholdning. Nagel sitter med bøyd hode. Martha kommer og trøster ham. Tablåene er vakre og henriver tilskuerne. Plutselig høres en fiolin som blir stemt bak scenen .Teppet i det lille teater går på ny tilside, Nagel står der i sin gule drakt og spiller til alles forbløffelse. Men han avslutter musikknummeret med noen heslige fiolinstrøk.  Alle er begeistret, stor applaus, noen står på stolene. Doktoren og fullmektigen er nesten ute av fatning: "De fortalte oss jo at De ikke kunne spille".
Nagel: ”Det kan jeg heller ikke. " Og de grusomme strøkene til slutt hadde han gjort fordi han ville ”trå en djevel på halen”.
Fullmektigen: "Svært eiendommelig!"
Basaren er slutt, alle går, men Martha og Nagel blir igjen, rommet blir dunklere, de har et tent lys på bordet. Nagel skaper en god stemning og frir til henne. Da gråter hun og sier at det ikke går. Nagel skjønner at hun fremdeles er under Minuttens makt. Hun sier at hun ikke kjenner ham nok, og at hun ikke forstår denne helt merkelige mannen som alltid gir omgivelsene nye overraskelser. Men tilslutt gir hun etter og de omfavner hverandre. Disse to skipbrudne fabler om et rolig liv et sted, Nagel forteller henne om hvor godt de skal få det, bo langt inne i skogen,  dyrke jorden, ha husdyr, blomster og en liten stue.

De går hvert til sitt.
Nagel er på hjemvei til hotellet han oppdager at Dagny går et stykke foran ham. Hun mister lommetørkeet, ikke helt tilfeldig, Nagel tråkker først på det, går videre, men snur så og løper tilbake og tar det opp, og gjemmer det hos seg.
 Neste dag: dystert, tungt vær. Men flere er ute og spaserer. Man minnes siste kvelds opplevelser på basaren. Alle er
begeistret over Nagels overraskende fiolinspill. Frk. Andersen og Dagny ber doktoren få Nagel til å spille for dem.

Nå fremtrer etter hvert Nagels rom på hotellet.
Værelsespiken Sara kommer med et brev til ham. Han åpner det febrilsk. Det er fra Martha som ber ham ikke komme mer til henne, fordi hun lider ved å se ham igjen. Men hun skal aldri glemme ham! Sara forteller at dette brevet kom fra prestegården. Og Nagel skjønner at det er Dagny som står bak. I største fortvilelse utbryter han: ”Alt er tapt”! Nå er det bare giftflasken som kan gi ham fred for denne pene, selvbevisste skjønnheten som er så mektig, og som han elsker allikevel. Nå har Nagel et oppgjør med seg selv i en Monolog: ”Jeg har drømt om en gjerning på jorden. Hvorfor blir jeg stanset alle vegne? Jeg er en fremmed, en tilværelsens utlending! Guds fikse idee! Men jeg gir meg aldri! Jeg vil stå alene mot verden! (Hemmelighetsfullt:) Jeg vet hva jeg vet ! (Hviskende:) I mitt hjerte har jeg rett.”
Nagels mystiske visjon: Han ser opp. Et overnaturlig lys brer seg rundt ham. Han strekker hendene henført frem for seg :  ”Åh, nå så jeg den uendelige sammenhengen i tingene! Hvor det skinte, hvor det skinte! Den store forklaringen hjemsøkte meg nå! Jeg så til bunns i alt. Ja ! Jeg er en fremmed blant medmennesker, og snart slår klokken!  Allikevel elsker jeg deg, Dagny, farvel”!
Han tømmer giftflasken, og oppdager at den inneholder rent vann . Han skjønner at det er Minutten som har spilt ham et puss. Han hører en grell, hånende latter fra alle kanter. ”For en narr!” ropes det . Man ser skyggeaktige skikkelser i hotellrommet.

Veggene i værelset forsvinner gradvis.
Nagels seng blir stående. Tidligere personer viser seg utydelig som i en drøm og forsvinner igjen. Der er Minutten. Han danser en hoppende, ubehjelpelig dans for skyggene, med sin påstått skadete fot. Og får noen skillinger av disse skyggeaktige skikkelsene. Nagel skriker at han vil rive masken av ham! Og vise hans sanne vesen! Denne mannen som har betrodd Nagel at Martha har tillatt ham å gjøre alt mulig med seg. Hun er underkuet av Minutten som benekter dette skrekkslagent.
Nå høres stemmer alle steder fra, de nærmer seg og man ser skygger som samler seg om Nagel: ”Spill for oss, Herr Nagel”! Han ser en skygge av Dagny som hvisker at han har bedt om et stevnemøte med henne. Nagel overfalles av angst! Dr.Stenersens stemme sier:  "Hallusinasjoner! Hallusinasjoner”!  Hotellverten kommer med regningen, ser at Nagel viser tegn til forvirring, tar selv for seg Nagels pengepung og oppdager at der er tusenvis av kroner. Hvor har han de fra? Nagel ber Sara sitte litt hos ham. Han tilbyr å befri henne fra denne ravnekroken av en by, med all dens sladring. Sara tilbyr ham noe varmt å drikke. Nagel skjønner henne ikke, han roper ut:
”Til helvete med dere alle, dere er falske, alle sammen”! Sara fjerner seg forskrekket. Nå hører han en stigende mumling blant de skygge-aktige skikkelsene, ordene blir tydeligere: ”Klokken er tolv! Ringen er borte”! Han ser på hånden sin og oppdager at shaman - ringen hans er borte. Den som hans identitet er knyttet til. Nå nærmer Minutten seg, han sleper seg mot Nagel, og ser ut som en grønnlig slange som prøver å omklamre han.....
Nagel roper: ”Bort, bort, ditt elendige, slimete krypdyr!" Nå ser man skygger og lysende øyener overalt, og mumlingen blant disse skyggene stiger til et crescendo og former seg til ordet  ”Gå! Gå”!
Han holder seg for ørene for ikke å høre klokkeslagene, tumler hit og dit, vakler, svaier. Løper til sjøen og kaster seg uti.
Noen bobler stiger opp.........

Byens borgere :”En fremmed var kommet til byen. Hvem var han”?

Slutt.